Parallelslalåm

Ved starten av verdenscupen i 1967 fantes det kun et par ulike ski-øvelser i programmet, nemlig utfor, storslalåm og slalåm. Siden har flere øvelser blitt lagt inn i programmet, kombinert ble lagt til i 1975, super-G ble lagt til 1982, og super kombinert ble lagt til i 2005. I 2015 var tid for enda en ny øvelse, parallellslalåm.

Ideen bak parallellslalåm er at to utøvere setter utfor bakken samtidig, men kjører i to parallelle løyper, som er helt likt utformet. Målet blir da å se to utøvere kjempe om å komme fortest ned bakken side om side. I tradisjonell slalåm vil en av en utøver kjøre ned bakken og vil få poeng basert på tiden de bruker, den som til slutt har brukt kortest tid ned bakken vinner. Parallellslalåm er i så måte et mer TV vennlig show, enn tradisjonell slalåm. Det blir mer kompakt, spennende og det er i tillegg lettere å sammenligne farten til de to utøverne når man konkurrerer om å komme fortest ned bakken side om side.

Utøverne som vanligvis konkurrerer i super-G, slalåm og utfor vil også være med i parallellslalåm i verdenscupen. I 2015 ble de fire beste utøverne, nemlig Svindal, Jansrud, Weibrecht og Myhrer, direkte kvalifisert, mens tolv andre utøvere måtte kvalifisere seg gjennom en kvalifiseringsrunde. Med andre ord var det totalt 32 utøvere som deltok i den første parallellslalåm øvelsen.

  Formatet fungerer slik at 16 delsfinalene blir avgjort med to runder i løypen, som innebærer det at utøverne står ned den røde løypa en gang, og den blå løypen en gang. Når åttendedelsfinalene begynner kjører man bare en runde i løypen før man blir slått ut eller går videre. Øvelsen er vakker i sin enkelhet, kommer du først ned bakken går du videre, kommer du sist ned bakken går du ut.

Portene har ca. 23-24 meters distanse mellom seg, som er nokså lik den vanlige distansen i storslalåm. Utøverne må stå i bakken med GS-ski, som også er vanlig i andre øvelser. Men ulikt fra andre parallelle øvelser bruker man i parallellslalåm normale storslalåm-porter og -paneler. Løypetiden ligger på mellom 20-22 sekunder.

Arrangørene sikret at de to rutene var helt like ved bruk av testkjørere, og i tillegg målte man alt ved bruk av laser. Løypene ble kjørt opp av en maskin utstyrt med GPS, slik at snøen og terrenget blir så likt som mulig. Forskjellen mellom de to løpene ble på mindre enn to centimeter.

 For utenom disse grepene er parallellslalåm nokså likt som andre ski øvelser i teknikk og utførelse. Utøverne bruker som regel en slags kryssblokkerinsteknikk, som går ut på at man slår bort portene ved hjelp av utsiden av hånden og leggen. Alle utøverne må også bruke samme type ski, som er ski med mye carving, altså bøying, som gjør at det er lettere å svinge raskt og teknisk.

 Arrangørene av slike øvelser håper at parallellslalåm er et mer TV vennlig produkt som vil få flere tilskuere til bakken, og de hjemme til å sitte klistret til TV-skjermen. Det er nemlig lettere å få en følelse av farten som er involvert i parallellslalåm når man ser to utøvere som kjører i full fart ned bakken ved siden av hverandre og konkurrerer om å komme først i mål.

 Flere av Norges ypperste ski-utøvere deltok i parallellslalåm i 2015, og har gjort det samme i årene etterpå. Det virker som om øvelsen var populær blant både tilskuere og utøvere. Allikevel er det noen som mener at det er en smule urettferdig, fordi at man frem til finalen kan møte ulikt nivå av konkurranse. Det betyr at visse utøvere vil få en lettere vei til finalen enn hva andre vil få. Samtidig oppstår det samme problemet i fotballcup-formatet, og dermed finnes det allerede velutviklede metoder for å unngå en urettferdig vei til finalen, som f.eks. gjennom seeding osv.