Storslalåm

Storslalåm

February 4, 2019 Off By adminy

Storslalåm er en ski-disiplin som involverer å stå på ski mellom porter som har større avstand mellom seg enn hva som er vanlig i andre disipliner.

 Storslalåm og slalåm er de mest tekniske øvelsene innenfor ski-disipliner.  Dette faktum skiller storslalåm og slalåm fra andre mer fartsfokuserte disipliner som f.eks. super-G og utfor. Slike tekniske øvelser blir normalt arrangert ved at man kjører to runder i samme bakke.

Det vertikale fallet for en storslalåm løype ligger mellom 250-450 m for menn, og 250-400 m for kvinner. Antallet porter ligger mellom 56-70 for menn, og 46-58 for kvinner. Antallet retningsforandringer i en storslalåm-bane er lik 11-15% av det vertikale fallet i løypen, i meter.  F.eks. vil en løype med et vertikalt fall på 300 meter ha 33-45 retningsforandringer.

 Storslalåmski er kortere enn ski som brukes i super-G og utfor, men er lengre enn hva som brukes i slalåm.

Tok grep for å gjøre sporten tryggere

 I et forsøk på å gjøre storslalåm tryggere bestemte FIS seg i 2004 sesongen for å øke minimum carving radius på skiene til 21 m, og innførte for første gang minimum lengde på skiene, som nå ligger på 185 cm for menn og 180 cm for kvinner. I tillegg må det være en viss mengde snø for at konkurransen trygt skal kunne gjennomføres, man har derfor laget en regel om at distansen mellom snøen til sålen på skistøvlene skal være minimum 55 mm.

 I 2008 sesongen bestemte FIS seg for å ta ytterligere grep for å gjøre sporten tryggere. Minimum radius på skiene ble økt til 27 m for menn, og 23 m for kvinner. I tillegg økte man minimum skibredde fra 60-65 mm, men samtidig reduserte man grensen for hvor mye snø det skulle være til 50 mm.

  Igjen, I 2013 sesongen, økte man sidekutt-radiusen på skiene til 35 m og økte minimumslengden på skiene til 195 cm. Dog var det flere utøvere som kritiserte denne avgjørelsen. David Dodge blir ofte sitert vedrørende denne kontroversielle avgjørelsen, han mener at FIS ikke har tatt denne avgjørelsen på grunnlag av vitenskapelige bevis. Han mener at det er et kjent faktum i bransjen at om man endrer vinkelen på 35 m lange ski til over 7 grader, så vil de ha samme svingradius som 28 m lange ski. Han påpeker også at det er velkjent at det har blitt færre kneskader siden 90-tallet, når carving ski begynte å bli tatt i bruk.

Historie

Den første storslalåm konkurransen ble avholdt i 1935 i Italia. Kun en måned senere ble den andre konkurransen avholdt, også den i Italia, i Dolomittene.

 Storslalåm ble lagt til i verdensmesterskapet i 1950 i Aspen Colorado, og debuterte som OL-gren i vinter-OL i 1952 i Oslo, Norge. Siden den gang har storslalåm vært en anerkjent gren og et fast inventar i alle konkurranser og olympiske leker.

 Originalt kjørte man bare ned løypen en gang i storslalåm, men i verdensmesterskapet i 1966 la man til en ekstra runde, dette ble også en del av konkurransen i OL i 1968.

 Verdensmesterskapet gjorde også storslalåm til en 1-dags konkurranse i 1974, men under de olympiske leker fortsatte man å avholde storslalåm konkurranser over to dager helt til 80-tallet. På tross av dette hadde man planlagt å avholde storslalåm over to dager også i 1984, men dette ble endret siden man opplevde stadig forsinkelser den andre dagen. Siden den gang har storslalåm blitt avholdt over kun en dag, med flere runder i samme løype.

 Når storslalåm ble introdusert for verden i verdensmesterskapet i 1950 og 1952, erstattet den kombinert. Allikevel returnerte kombinert konkurransen i 1954 i Åre, Sverige. I dette tilfellet slo man sammen resultatene etter utfor, storslalåm og slalåm, et format som fortsatte gjennom 80-tallet. Kombinert returnerte som en egen konkurranse i verdensmesterskapet i 1982 i Østerrike og under de olympiske leker i Calgary.  Nå kaller man slike konkurranser for super-kombinert.