Frikjøring

Frikjøring

February 4, 2019 Off By adminy

Frikjøring blir sett på som en egen disiplin innenfor alpint. Frikjøring kan opprinnelig dateres helt tilbake til Sondre Norheims bruk av Telemarksvingen på tidlig 1800-tallet, hvor man kjørte gjennom skog og mark på snøen og forsøkte å gjøre dette med en viss stil, og uten frykt.

Nærmere vår egen tid, på 70-tallet, fikk frikjøring en oppvåkning. I stor grad handlet dette om dramatiske og spennende nedkjøringer i urørte deler av fjellene i Frankrike og USA. Mye av grunnen til sportens plutselige popularitet var grunnet det faktum at man begynte å filme disse nedkjøringene og skapte skifilmer som ble svært populære, og startet en bølge med nye frikjørere. Samtidig ble disse frikjørende som helter å regne i visse miljøer, og de uredde desperadoene har siden den gang inspirert mote og populærkultur. I dag kan man se frikjørere både på ski og på snøbrett.

Prinsipper

Tanken bak slik skikjøring er at den enkelte person skal utnytte naturen og terrenget for sine iboende muligheter og utfordringer. Meningen er at viljen og motet hos utøveren skal bli satt på prøve, og kreativiteten samtidig skal utfoldes. Dette er en sport som passer spesielt bra for den frie sjel, i og med at det ikke er noen av autoriteter eller utenforstående som setter standard eller krav til hvordan man skal gjennomføre en løype. Til forskjell fra andre sporter innenfor alpint, må man eksempelvis ikke forholde seg til autoriteter eller utenforstående sine krav og standarder, ei heller må man forholde seg til porter, markører, eller holde seg innenfor en viss løype.

Allikevel ligger det sentralt en indre justis i miljøet hvor respekt for naturen og omgivelsene blir satt i førersetet, og er man respektløs mot dette vil man enten få svi i form av skader, eller i verste fall dødsfall, eller så vil man få smake på den indre justisen til miljøet. Man mener at alle utøverne står ansvarlig for sin egen og andres sikkerhet i fjellet. Dette er en diskusjon som stadig vekk kommer opp i sammenheng med frikjøring, siden man de siste årene har sett flere dødsfall i fjellene pga. at mennesker tar sjanser og velger farligere og farligere «linjer». Samtidig har det også kommet bedre og mer presis teknologi som eksempelvis kan hjelpe folk om de blir tatt i snøskred eller lignende, men uansett er de, når uhellet er ute, svært langt unna medisinsk hjelp.

 Allikevel er det verdt å presisere at de potensielle fatale konsekvensene også er noe av det vakre med denne sporten, siden utøverne hele tiden balansere på en knivsegg mellom det mulige og umulige. Det er også plausibelt å anta at denne sporten tiltrekker seg en viss personlighetstype, en person som nemlig er beredt til å akseptere at en feil i ytterste konsekvens kan få fatale konsekvenser.

Konkurranser

På tross av at frikjøring handler om deg selv, et par ski eller snøbrett, og naturen, så har det faktisk utviklet seg former for konkurranser innad i sporten, mye på grunn av at denne har blitt svært populær. I slike konkurranser vil personen som kjører bli gitt poeng basert på hva slags linje han velger å kjøre i, flyt, kontroll, teknikk, og balansen mellom aggressivitet og trygghet. Du vil hvert år finner slike konkurranser rundt om i Norge, originalen er nordisk mesterskap, som også er den eldste konkurransen innenfor denne sporten. Allikevel er nok den aller mest populære Røldal Freeride Challenge, som hvert år blir arrangert av frikjørere selv. Det er vanskelig å korrekt anslå akkurat hvor mange aktive utøvere det finnes denne sporten, siden sportens form ikke krever påmelding, medlemskap eller deltagelse i konkurranser, men allikevel er det et faktum at det finnes rundt 100 mennesker i Norge som aktivt deltar i ulike frikjøringskonkurranser.

Utstyr

På tross av at frihet står i fokus, så finnes det krav til utstyr. I tillegg til å ha støvler, ski og skistaver, så er det påbudt å kjøre med hjelm, ryggplate og en form for skredsøkeutstyr. I visse konkurranser krever man også at kjørerne har en spade i sekken, i tilfelle man blir tatt av snøskred. Skiene er generelt bredere enn hva som er vanlig i andre alpint-disipliner, slik at man i større grad skal flyte oppe på løssnøen, og få bedre kontroll.