Utfor
Utfor er en konkurranse innenfor alpint. Til forskjell fra andre ski-konkurranser som f.eks. storslalåm og slalåm som legger vekt på svinging og teknikk, legger utfor vekt på teknikk, mot, risiko, fysisk styrke, og evnen til å ta raske avgjørelser. Man kan nå hastigheter opptil 130 kilometer i timen under internasjonale konkurranser. Derfor må utøverne innta en aerodynamisk, og karakteristisk, stilling for å minimere luftmotstand og samtidig øke farten.
Historie
Reglene for utfor-konkurranser ble først utviklet av Sir Arnold Lunn i sammenheng med det britiske nasjonale ski-mesterskapet i 1920. Barrieren på 160 kilometer i timen ble brutt av Johan Clarey under verdensmesterskapet i Lauberhorn i 2013, noe som knuste den tidligere rekorden holdt av italienske Stefan Thanei siden 2005.
Løypen
FIS har utviklet regler for utformingen av ufor-løyper som baserer seg på disiplinens generelle karakteristikker, som f.eks. bredde på løypen, sikkerhet, forholdsregler, vertikalt fall, løypelengde, stil, og plassering av porter. Generelt kan man si at løypene krever av utøvere at han eller hun evner å tilpasse seg det teknisk utfordrende terrenget, samtidig som man tar hensyn til plasseringen av portene.
Bredden til løypene ligger typisk rundt 30 m i bredden, selv om det er tillat å ha bredere seksjoner før og etter hopp. Med tanke på sikkerhet er det vanlig at hindre og porter i løypen er beskyttet med nett, gjerder, og demping. Det vertikale fallet ligger mellom 540-1100 m for menn, og 540-800 m for kvinner. Kjører man to runder i løypene er det ofte vanlig at de er noe kortere. Portene er utformet ved hjelp av to like stenger med et rektangulært panel i mellom, og det skal være en åpning på rundt åtte meter mellom disse.
Utstyr
Utstyret nødvendig for utfor skiller seg fra andre alpine konkurranser med lavere fart. Skiene er bl.a. 30% lengre enn de som blir brukt i slalåm, som bidrar til å øke stabiliteten ved høye hastigheter. Som regel har skiene avrundede tupper, i stedet for å spisse tupper som er vanlig i andre konkurranser. Skistavene er bøyd slik at de lager en kurve rundt kroppen til utøveren når han inntar en aerodynamisk stilling. I likhet med andre alpine disipliner, bruker utfor-utøvere stramme drakter for å minimere luftmotstand, i tillegg er selvfølgelig hjelmer obligatorisk.
I et forsøk på å øke sikkerheten til sporten valgte FIS under sesongen i 2004 å øke sidekutt-radiusen på utforski til 45 m, fra 40 m som var tilfellet tidligere. Samtidig implementerte man minimumslengde på skiene for første gang, de gjeldende regler sier at mennene må ha minimum 218 centimeter lange ski, og at det samme tallet for kvinner er 210 cm.
Løp
I alle former for utforrenn, både på ungdomsnivå og internasjonale konkurranser, får utøverene lov til å gjennomføre nøye forberedelser før konkurransen. Dette inkluderer muligheten til å daglig inspisere løypen, og muligheten til å diskutere denne med trenere og lagkamerater, i tillegg har man lov til å teste løypen ved å kjøre gjennom denne flere ganger før den faktiske konkurransen. Utøverne gjør ikke unødvendige svinger mens de er i løypen, og gjør sitt ytterste for å beholde en aerodynamisk posisjon mens de svinger og hopper.
Til forskjell fra slalåm og storslalåm, hvor utøverne har tiden på sine to runder kombinert til en totalsum, får man hit får bare lov til å gjennomføre en runde i løpet. Tiden ligger typisk mellom et funnet og 30 sekunder og 2 minutter og 30 sekunder i verdenscup konkurranser, disse tidene må ligge over et funnet for å møte internasjonale minimum standarder. Som regel er det tiende deler og hundredeler som avgjør hvem som stikker av med seieren. I visse tilfeller har verdenscupløp og olympiske medaljer blitt avgjort av så lite som en eller to hundredeler.